Hva er dialogtrening og hvorfor er det nyttig?

 In Dialogtrening

Alle som har med mennesker å gjøre kommer i situasjoner der man skulle ønske at man hadde fått øvd seg først: Legen som skal gi beskjed til pasient eller pårørende om at behandlingen ikke hjelper. Konsulenten i NAV som skal overbevise en potensiell arbeidsgiver om at unggutten som har droppet ut av videregående nå vil fungere godt i jobb. Helsesøsteren som ser at noe er galt og skal spørre mammaen hun har foran seg om depresjon og alkoholforbruk. Man trenger øvelse for å beholde ro og kontroll i utfordrende møter.

– Er det det samme som rollespill? Rollespill er det verste jeg vet. 

Rollespill forbindes av de fleste med kleine situasjoner med kolleger – situasjoner der nytten er langt mindre enn ubehaget. Dette er noe annet. Dialogtrening er rollespill med proffe skuespillere som motspillere. Når vi sier det får vi ofte høre at det høres –  om mulig – enda verre ut.

– Så hvorfor fungerer dialogtrening så godt i praksis?

Fordi folk får holde på med faget sitt. Fordi det nettopp ikke er rollespill. Skuespilleren gjør sitt fag og legen, NAV-konsulenten og helsesøsteren gjør sin. Begge får bruke det de kan og mestrer. Riktignok beveger de seg innimellom i utkanten av komfortsonen, men det er jo nettopp poenget. I virkelighetens verden kan det få store konsekvenser for den enkelte om man mislykkes med kommunikasjonen i slike vanskelige situasjoner. I en øvingssituasjon skjer det ikke noe verre enn at man får seg noen overraskelser og blir litt heit i kinnene innimellom.

Da vi i Perrong 48 gjennomførte en dialogtreningsjobb nå i vår, var det en deltaker som innrømte at eneste grunnen til at han møtte opp var at samlingen var obligatorisk. Jeg er jo ikke skuespiller, sa han. Og jeg hater rollespill.

Etterpå var han lettet. Jeg kunne jo bare gjøre jobben min, som han sa. Han var overrasket over at situasjonen kjentes så naturlig, selv med tjue kolleger som satt og så på. – Jeg hadde nok med å konsentrere meg om faget mitt, om å få til det jeg vanligvis prøver å få til.

– Hvorfor fungerer det å ”spille” mot en skuespiller når det ikke fungerer å gjøre det mot en kollega?

Svaret ligger i det som er skuespillerens fag – dialog og kommunikasjon.

Skuespillerarbeid er omsluttet med mystikk og romantikk. En vanlig forestilling er at gode skuespillere er mennesker som har en medfødt evne til å ”bli” noen andre enn seg selv. En slags magi. Men det er ikke magi. Det er trening på å ha kontroll på tanker, ord og følelsesuttrykk. Mye trening.

Skuespillerhåndverket handler om å spille til skue. Vise fram tanker, følelser og reaksjoner slik at andre merker dem – føler dem – og responderer intuitivt.

Skuespilleren leter etter troverdige uttrykk for en stemning i en gitt situasjon, og vurderer fortløpende om det han eller hun gjør virker etter hensikten.

Skuespillere leter etter balanse mellom å kontrollere/vurdere, og å gi seg over til følelsene. Målet er skape kontakt med mennesker, enten de sitter i en sal eller er medspillere eller fagutøvere på kurs. Når vi i Perrong 48 hører noen si at ”Han eller hun er en veldig god skuespiller,” så svarer vi alltid ”Sammen med hvem da?”

En skuespiller må ha noen å spille med. Det er også et faktum at ikke alle spiller like godt med alle. Noen er mer trent i å spille med vanlige folk, som i dialogtrening, enn andre.

– Men er det mulig å spille skuespill med en som ikke spiller?

Javisst! Flere teaterformer er basert på samspill med vanlige mennesker som ikke skal spille noe annet enn seg selv, for eksempel forumteater, dokumentarteater, sykehusklovning.

Skuespillerhåndverket eret fascinerende verktøy for å vise fram effekten av kommunikasjon. I sin utdannelse og erfaring har skuespillere brukt mye tid på å observere og gjenkjenne sine egne og andres følelsesuttrykk. Skuespillere observerer ikke bare hvordan deres eget spill virker på den andre, de observerer også hvordan den andre virker inn på seg selv.  De er trent til å observere og vurdere ulike alternativ for neste trekk, samtidig som de er inne i det de sier eller gjør akkurat nå.

Mange skuespillere er glad i å bruke faget sitt sammen med vanlige folk. Spillet blir på en måte virkeligere – og noen ganger viktigere. Det får en helt konkret praktisk betydning for andre mennesker.

–  Sagt om våre dialogtreningsopplegg –

Veldig annerledes enn jeg så for meg. Hadde gruet meg til dagen men den ble helt fantastisk!

 

– Maria Alexeeva, Jobbspesialist NAV

Ufarliggjort rollespill og god erfaringsdeling.

 

 – Jobbspesialist NAV

Hvordan foregår dialogtrening i praksis?

 Det vil være forskjellig avhengig av hva det er som skal øves på. Men et ”standardoppsett” vil se omtrent slik ut:

To stoler, kanskje et skrivebord. Faglig veileder fra bedriften/organisasjonen og veileder fra Perrong 48 er tilstede som publikum. Hvem som ellers er til stede av publikum varierer: Ofte er det positivt at at andre kolleger/kursdeltakere sitter i en halvsirkel sammen med veileder. Situasjonen kan filmes eller ikke.

Treningen kan ha tre ulike startposisjoner: Fagutøver og skuespiller kommer inn samtidig,  eller at fagutøver sitter klar (på ”kontoret sitt”) og skuespilleren kommer inn, eller at det er skuespilleren som sitter klar og fagutøveren som er gjest eller kunde.

Skuespiller og fagutøver gjennomfører øvelsen i samsvar med de rammene som er avtalt på forhånd. Dialogen foregår stort sett uten avbrytelser fra veiledere.

– Hva skjer når dialogen er over?

Når møtet/spillet er ferdig, går man rett over i en samtale. Hvordan opplevdes det for fagutøveren? Hvilke valg ble tatt underveis? Er det ting som burde vært gjort annerledes i spillet til skuespilleren for å gjøre situasjonen lettere/vanskeligere/mer realistisk?

Mange som driver med dialogtrening samarbeider med psykologer – men også andre skuespillere eller teaterfolk kan være nyttige observatører. Men det viktigste er å ha god faglig relevant veiledning som kan gi tilbakemelding tilpasset fagutøveren arbeidshverdag.

– Hvilken rolle har skuespilleren i samtalen etterpå?

Det er også relevant å høre skuespillerens opplevelse av situasjonen. Siden de er trent i å observere å vurdere sine egne reaksjoner kan de gi nyttig informasjon. Ved å stille spørsmål som ”Når hun/han sa akkurat det og det, hvordan opplevdes det for deg?” vil man få svar som kan være svært nyttige, og si noe om hvordan en ”virkelig” person ville oppfattet situasjonen. Om ønskelig, kan man gjøre øvelsen en gang til, med justeringer.

Erfaringsmessig er det også nyttig å åpne opp for erfaringsdeling med publikum etter en øvelse – spesielt hvis publikummet er kolleger som kjenner igjen situasjonen fra sin egen arbeidshverdag.

-Har dere noen eksempler?

En deltaker uttrykte det slik: Jeg er på ingen måte usikker i jobben min, men det å dele hvordan jeg gjør ting har styrket meg. Jeg er jo ellers oftest aleine med klienter. Jeg bruker nok mer av meg sjøl i jobben enn jeg var klar over. Det var godt å forstå det, og kjenne at jeg får det til. Ikke bare fordi jeg er profesjonell og kan jobben min,  men fordi jeg er profesjonell i måten jeg bruker min naturlige væremåte.

–  Sagt om våre dialogtreningsopplegg –

Veldige dyktige folk som lever seg godt inn i jobben. (…). Hadde grua meg mye til at vi skulle være skuespillere, men dere fjernet «angsten» min ved å være dyktig.

 

 – Even Flå, Jobbspesialist NAV

God tidsbruk av NAV sine ansatte.

 

– Even Flå, Jobbspesialist NAV

Fantastisk!

 

 – Jobbspesialist NAV

–  Hvilke rammer er det som gjelder? Skriver dere manus på forhånd?

Ulike retninger og skoler innen skuespillerfaget bruker ulike teknikker for å skape en illusjon av at noe er virkelig, når det egentlig er spill. Noen retninger legger stor vekt på improvisasjon – altså å spille uten skrevne replikker. I møte med en fagutøver som ”bare skal gjøre jobben sin”, kan man ikke ha en skrevet tekst på forhånd. Fagutøveren kommuniserer ut fra sin erfaring og kunnskap, og skuespilleren må svare på dette. Skuespillerne i Perrong 48 er alle trente og erfarne improvisatører.

Gode improvisasjoner har alltid rammer og regler – enten planlagt på forhånd, eller definert tidlig i spillet. I dialogtrening er rammene alltid definert på forhånd.

I dagligtale betyr å være god å improvisere å takle noe fullstendig uforutsett. Men faktum er at vi alle er trente improvisatører – alle samtaler med andre mennesker innebærer at vi må justere kommunikasjonen vår underveis for å nå fram med budskapet vårt. Vi gjør det automatisk. Det er denne måten å improvisere på fagutøveren bruker i dialogtrening – mens skuespilleren bruker en større verktøykasse fra faget sitt.

Hva betyr det at skuespilleren bruker en større verktøykasse, – er dialogtrening en form for teatersport?

Dialogtrening er definitivt ikke teatersport!  Det er ikke et mål å underholde tilskuerne – poenget er å være mest mulig virkelighetsnær og nyttig.

Det dere kaller rammer, er det egentlig et fastlagt manus?

Nei, det er ikke skrevne replikker eller detaljer.  Men for at en improvisasjon mellom en fagutøver og en skuespiller skal fungere, er man avhengig av å ha konstruert et godt rammeverk – vi kaller det en case  – på forhånd. Casene lages i samarbeid med oppdragsgiver og en profesjonell manusforfatter i Perrong 48.

Vi prøver alltid å få fram caser som har stor overføringsverdi til arbeidshverdagen. Nytteverdien blir størst når man får øvd på vanskelige situasjoner som gjentar seg ofte og som har overføringsverdi. Jo mer teamet som skal delta på dialogtreningen har vært involvert i forarbeidet med casene, jo bedre blir resultatet.

En god case har ikke et enkel løsning. Det handler for eksempel ikke bare om å gi rett informasjon. Det kan handle om forhandling, eller om å finne den beste løsningen. Eller om å overbevise, uten å overkjøre. Ofte kan det innebære et dilemma. Løsningen er avhengig av erfaringen og personligheten til fagutøveren. Det finnes ingen fasit.

–  Sagt om våre dialogtreningsopplegg –

Den mest praktiske dagen vi har hatt på lenge og som jeg ser vil få direkte innvirkning på utøvelse av rollen som jobbspesialist.

 – Janne Brustad, Teamleder jobbspesialistene, NAV

– Tar det lang tid å lage å gode caser?

En profesjonell manusforfatter er trent på å konstruere og skrive gode situasjoner med spillbare (for skuespilleren) konflikter, så selve skrivingen tar ikke så lang tid.

Det krever litt innsats å lage gode caser, men har man først lagd dem, kan de gjentas mange ganger. Mange bruker de samme casene i årevis, med små variasjoner og endringer.

Casene er konstruert slik at skuespilleren og fagutøveren har ulik informasjon. Fagutøveren får vite så mye som de trengeri forhold til sin arbeidssituasjon. Skuespilleren får vite mer om bakgrunn og handlingsmønster til den karakteren de skal spille. Å spille en fagperson  – f.eks en ”hard negl” i forhandlinger, eller en kollega som er vanskelig å samarbeide med, krever mer forarbeid for skuespilleren. Dersom dialogen skal bli virkelighetsnær må de ha lest seg opp på emnet for å kunne spille troverdig.

– Hvordan forbereder skuespillerne seg til rollene sine?

Det som krever minst forarbeid for skuespillere å spille følelsesstyrte reaksjoner og handlingsmønster. Reaksjoner som sorg, sinne, fortvilelse, fornekting eller forelskelse, lyst, tillit, begeistring. Følelser som alle har, og hvor skuespilleren kan bruke seg selv og sine egne erfaringer for å hente fram.

Skuespillere er derfor mye brukt i katastrofeøvelser: En kollega av oss har for eksempel i mange år spilt selvmordskandidat for politifolk som skal øve seg på krisehåndtering.

Noen amerikanske universitet bruker skuespillere som en del av eksamen for leger og psykologer. Skuespilleren har nøye instruksjoner om symptomer og sykdomshistorie til karakteren de skal spille, og legekandidaten skal komme fram til rett behandling.

Generelt kan man si at innholdsbaserte caser, i motsetning til følelsesbaserte, krever mer forberedelser for skuespillerne.  Forberedelsene kan for eksempel være å lese seg opp på lover og regler, eller gjennomføre dybdeintervju.

Alle kan ikke spille alt. Men motsatt av hva mange tror er det ikke alder eller kjønn eller utseende som betyr mest. Det er kunnskapen om det som dialogen handler om som betyr mest. Det er ikke nødvendig å få situasjonen til å ligne utseendemessig. Man trenger ikke mange kostymer eller møbler og rekvisitter for gjennomføre bra dialogtrening.

Interessert i å vite mer om dialogtrening?

Vi lager gjerne et skreddersydd dialogtreningsopplegg for din bedrift eller organisasjon.  Send oss en epost eller bruk kontaktskjemaet under.

Følg ellers med på vår Facebook-side eller skriv deg på vår epostliste for invitasjoner relevante arrangementer, kurs og events (vi lover å ikke spamme deg med nyhetsbrev!):

Invitasjon: Lunsj med nogot attåt!

Fredag 31. august byr vi på enkel lunsj med kaffe, te og brødmat, samt et lite innblikk i hvilken verdi dialogtrening kan ha i forhold til helsefagutdanninger, formidling, medarbeidersamtaler, etc.

Lunsjen finner sted på UiT og varer ca 30-45 min. Opplysninger om tid, sted og påmelding under:

Dato Tid Sted Påmelding
Fredag 31. august 12:00-12:45 Rom 1.413 i Teorifagbygget, hus 1, UiT Utgått. Kontakt oss om du vil ha oss på lunsj på avdelingen din!

Ja takk, vi ønsker gjerne tilbud på et dialogtreningsopplegg eller vil høre mer om dette:

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Melding

Leave a Comment